Vi anbefaler alle beboere om å gjøre seg kjent med dokumentene alle andelseiere har tilgang til via https://www.boligmappa.no/.
Her finner man brukerveiledinger for lekkasjevakt, ventilasjonsanlegg og alt som er utført i forbindelse med rehabiliteringen som blir utført i perioden 2017-2020.
2026.11.20
Gode råd om oppvarming og ventilasjon i Smiberget borettslag
Når temperaturen synker ute, kan enkelte oppleve at det blir kaldt i leiligheten. Her forklarer vi hvordan oppvarmingen fungerer, og hva du selv kan gjøre for å få en jevnere og mer behagelig temperatur.
Leilighetene våre får varme fra fjernvarme gjennom borettslagets felles varmeanlegg.
Varmt vann sirkulerer gjennom radiatorene og avgir varme til rommet. Temperaturen på vannet reguleres etter utetemperaturen. Jo kaldere det er ute, desto varmere vann sendes ut til radiatorene.
Radiatorene er beregnet på å holde rundt 21 grader i stuen. Ved svært lave utetemperaturer kan det være behov for ekstra oppvarming.
Norges Astma- og Allergiforbund anbefaler en innetemperatur på 20–22 grader i oppholdsrom.
For at radiatoren skal fungere best mulig, er det viktig at varmen får spre seg fritt i rommet.
Sørg derfor for god luftsirkulasjon rundt radiatoren og at termostaten ikke tildekkes.
Radiatoren i stuen er ikke beregnet på å varme opp hele leiligheten alene.
Vi anbefaler derfor å bruke en elektrisk ovn på kjøkkenet eller i andre rom hvor det er behov for ekstra varme.
Unngå å plassere elektriske ovner rett ved radiatoren. Når varmekildene står tett sammen, kan de påvirke hverandres termostater og gi ujevn varmefordeling.
Enkelte yttervegger, spesielt betongveggene på kjøkkenet og endeveggene, er dårligere isolert enn veggene på stuesiden.
Kalde vegger kan kjøle ned luften langs veggen. Denne luften synker mot gulvet og kan skape det vi kaller kaldras.
Dette kan gjøre at leiligheten føles kaldere enn temperaturen på termometeret viser.
En elektrisk ovn på kjøkkenet kan bidra til å redusere dette og gi jevnere varme i leiligheten.
Etterisolering av ytterveggene vurderes i forbindelse med den planlagte fasaderehabiliteringen.
Alle leilighetene har balansert ventilasjon med varmegjenvinning.
Ventilasjonsanlegget trekker ut brukt luft fra blant annet badet og kjøkkenet. Varmen fra denne luften brukes til å varme opp frisk luft som blåses inn i leiligheten.
Slik fungerer varmegjenvinningen i leiligheten.Ventilasjonsanlegget skal være i drift hele tiden og bør ikke slås av. Det sørger for frisk luft, fjerner fuktighet og bidrar til et godt inneklima. Når anlegget slås av, stopper også varmegjenvinningen.
Ventilasjonsventilene i stue og soverom må ikke stenges, tildekkes eller justeres. Disse tilfører frisk luft til leiligheten og er innstilt for å gi riktig luftmengde. Dersom ventilene stenges eller justeres, kan det påvirke luftfordelingen og føre til dårligere inneklima.
Varmekablene på badet bidrar også indirekte til varmegjenvinningen. Når badet er varmt, blir luften som trekkes ut, varmere. Dermed kan ventilasjonsanlegget gjenvinne mer varme.
Vi anbefaler derfor å ikke slå varmekablene helt av i den kalde årstiden, men heller holde en jevn og behagelig temperatur på badet. Dette bidrar også til at gulv og overflater tørker raskere etter dusjing.
Et åpent vindu på badet kan derimot kjøle ned avtrekksluften og redusere varmegjenvinningen.
Lufteventilene i vinduene bør holdes lukket.Leiligheten har allerede balansert ventilasjon som sørger for tilførsel av frisk luft.
Åpne vindusventiler slipper kald uteluft direkte inn i leiligheten uten varmegjenvinning.
Vi anbefaler heller ikke å ha vinduer stående åpne over lengre tid når det er kaldt ute.
Ønsker du ekstra lufting, er det bedre å åpne vinduene helt i 5–10 minutter ved behov, fremfor å ha dem stående på gløtt hele dagen.
Hvis radiatoren ikke blir varm, eller du opplever vedvarende problemer med oppvarmingen, kan du kontakte styrekontoret.
Ikke forsøk å lufte radiatoren selv. Dette skal utføres av borettslagets driftspersonell.
E-post: styrekontor@smiberget.no
Telefon: 55 16 24 33 (telefontid kl. 09.00–11.00)